ordbøkene.no
SøkÅse Wetås om ny undersøkelse: – Et stort demokratisk problem at akademikere ikke oppmuntres til å skrive på norsk
Universitetene og høyskolene mangler en god kultur for skriving på norsk, viser en ny undersøkelse blant vitenskapelig ansatte. Informantene opplyser at de blir oppmuntret til å skrive på engelsk, at det er lite karrierefremmende å skrive norsk, at de har for lite tid til å skrive norske fagtekster, og at det mangler norsk fagterminologi.
– Akademia er det viktigste utviklingslaboratoriet for norsk språk. Da er det betenkelig om universitetene og høyskolene gjør det vanskelig for ansatte å skrive fagtekster på norsk og utvikle norsk terminologi. Studentene trenger det norske fagspråket. Det er det norske fagspråket som skal formidle forskningsbasert kunnskap til samfunnet. Vi risikerer å gå glipp av viktige debatter dersom sektoren ikke tar sitt lovpålagte ansvar for å utvikle norsk fagspråk. Skal vi ha et velfungerende demokrati, må det norske språket utvikles på alle områder i samfunnet, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.
Henger sammen med ytringsfrihet og demokrati
En viktig oppgave for universitetene og høyskolene er å formidle forskningsbasert kunnskap til befolkningen. Dette ble også framhevet av utvalget for akademisk ytringsfrihet, som la fram sin rapport i 2022. Utvalget, som ble ledet av Anine Kierulf, skriver i rapporten at kunnskapsformidlingen må «hovedsakelig skje på det språket som er fellesspråk i Norge. Universiteter og høyskoler har derfor en viktig rolle for å sikre et velfungerende norsk fagspråk».
– Det er et demokratisk problem om vi ikke kan snakke om resultatene av viktig forskning på vårt eget språk. Ansvaret for å skape gode vilkår for det norske fagspråket ligger hos universitetene og høyskolene. Sektoren må nå ta grep for å sikre at arbeidet med norsk fagspråk blir prioritert, sier Åse Wetås.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen om norsk fagspråk og terminologi i universitets- og høyskolesektoren er gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Språkrådet og Universitetet i Bergen. Formålet med undersøkelsen var å innhente kunnskap om arbeidet som blir gjort med norsk fagspråk. Spørreskjemaet i undersøkelsen ble sendt ut på norsk og engelsk til vitenskapelig ansatte ved offentlige universiteter og høyskoler, og det kom inn 1329 svar. Gjennom undersøkelsen ble det blant annet kartlagt i hvilken grad de ansatte skriver fagtekster på norsk og i hvilke sjangere, og hva som hindrer dem i å skrive på norsk.