Valgte kategorier:
Når skal vi skrive et, og når skal vi skrive ett? Hva med et eller annet og ett og annet?
Bruk ett med to t-er bare når du ville ha uttalt ordet med tydelig trykk. Når ordet står for tallet 1 (i motsetning til 2 eller flere), har det alltid trykk.
Svaret på det siste spørsmålet står under «Spesielle uttrykk» til slutt.
Ett svarer altså noenlunde til one (tallet) på engelsk, mens et svarer til engelsk a.
Se på forskjellen her (grønt = trykksterkt):
1 Jeg skal på et møte i dag.
2 Jeg skal på ett møte i dag. (Altså ikke flere.)
I eksempel 2 kunne vi ha skutt inn «bare». Det er antallet som er i fokus. I eksempel 1 fokuserer vi mer på hva slags ting det er snakk om; vi kunne til og med ha sløyfet et i dette eksempelet.
Flere eksempler (grønt = trykksterkt):
1 Hun spiste et marsipanbrød til frokost.
2 Hun spiste ett marsipanbrød til frokost. (Altså ikke flere.)
1 Jeg har et par sokker som du kan få låne.
2 Jeg har ett par sokker, så jeg har ikke noen å låne bort.
Et viktig eksempel har vi i formuleringen
ett minutts stillhet
Her ligger trykket på ett. Hvis trykket hadde ligget på minutt, måtte vi ha skrevet et. Men da hadde vi satt minuttet i kontrast til sekund og time. Det ville vært søkt.
Før ville vi ha sagt at et er ubestemt artikkel og at ett er tallord. I dag er disse gruppene slått sammen i skolegrammatikken, og begge ordene regnes nå som mengdeord (kvantorer), en undergruppe av ordklassen determinativ (bestemmerord).
«For et år siden» er nøytralt eller står i motsetning til kortere tidsrom, mens «for ett år siden» står i motsetning til to eller flere år. Også i det følgende eksemplet er det mest naturlig med ett, selv om antallet ikke er i fokus:
Et(t) av følger de samme reglene som et(t) alene. Et eksempel:
(Merk: I «et av» ser vi at et rekker litt lenger enn det engelske a.)
Det er valgfrihet i uttrykkene i overskriften. Det samme gjelder en/én eller annen osv. Det er ikke betydningen som avgjør valget i disse tilfellene, men snarere uttalen. Hvis man ikke vet hvor man skal legge trykket, eller hvis det ikke er så nøye, kan det være en grei løsning å velge det enkleste (én t).
I forbindelsen et(t) eneste hører man tydelig forskjell på variantene. Her kan man trygt rette seg etter øret. Ligger trykket på ett, bør man skrive det slik.
Ved hankjønnsord eller hunkjønnsord er det én eller éi vi bruker for å markere ettertrykk. Aksent skal helst brukes til å skille mellom ordformer der det virkelig er nødvendig. Når det uansett er klart hvordan formuleringen skal leses, er det vanlig å sløyfe aksenten. I en formulering som «minst en av fire» (tallord) eller «med en gang» (tydelig trykk) er det teknisk sett riktig med aksent, men de fleste sløyfer den, og det er også riktig.
Vi har problemer med denne formuleringen: «Vi ønsker alle medlemmer et/ett godt nytt år!» Skal vi skrive «et» eller «ett» her?
Det riktige er å bruke bare én t: «… et godt nytt år!».
Tommelfingerregelen er at man skriver «en», «ei» og «et» når ordet skal leses uten trykk, men «én», «éi» og «ett» når det skal leses med (ekstra) trykk. I det siste tilfellet er det tallet vi har i tankene, altså 1 i motsetning til 2, 3 og så videre.
I «et godt nytt år» er «et» trykksvakt, så vi skriver det med én t. Poenget er jo ikke å sette det nye året i motsetning til to eller flere gode nye år.
Hvis vi er for rause med t-ene, er vi altså urimelig snaue med nyttårsønskene.
Se også artikkelen om Godt nytt år.
Heter det «et eller annet» eller «ett eller annet»?
Begge deler må godtas som korrekt.
Generelt bruker vi ett når uttalen er med trykk, og et når ordet er trykklett, men i dette uttrykket er det ikke lett å bestemme hvilken variant vi har å gjøre med. Velg gjerne det korteste og minst markerte hvis du ikke er ute etter å framheve ordet.
Den samme regelen gjelder en og én. Én svarer til ett. Vi får:
et eller annet / ett eller annet
en eller annen / én eller annen
På nynorsk er de trykksterke formene éin og eitt. Vi får:
eit eller anna / eitt eller anna
ein eller annan / éin eller annan
ordbøkene.no
Søk