Svar
Tradisjonelt sett er trausthet nærmest det motsatte av tristhet og trøstesløshet. Trauste ting er sterke, solide og slitesterke. Trauste folk er støe og pålitelige.
Den negative betydningen av traust var svært uvanlig før år 2000. Den er først nylig tatt inn i Bokmålsordboka og Nynorskordboka (etter 2022).
Traust er i slekt med tro/tru og det engelske trust (jf. trofast og trustworthy). En avledning av traust er å trøste, som opprinnelig betyr å sette mot i og gjøre sterkere/traustere. Å trøste seg til noe = å driste seg til.
«En traust sliter» er altså opprinnelig en hedersbetegnelse. Den nye og negative betydningen hadde neppe oppstått hvis trausthet stod like høyt i kurs hos alle.